Litterært meistermøte på Kjernehuset

Hans Herbjørnsrud, novellemeister fra Heddal, avslutta den litterære haustsesongen i Leonardos Øre.

Heidi Christoffersen

Det er ikkje fyrste gong Herbjørnsrud vitjar Kjernehuset, og han må difor nestan reknast som ein husven. Det var imidlertid ikkje eiga dikting som sto i fokus denne gangen, men diktinga til ein av Noregs største modernistar; Tarjei Vesaas. –Eg kjente ikkje Vesaas personleg, men eg har vore på mange opplesningar med han, bekjente Herbjørnsrud. Likevel våga eg meg aldri bort til han for å helse på, til det trudde eg meg ikkje god nok.
Mann for sin tid
”Vesaas i verda” hadde han kalla fordraget sitt, og med det viste han ein politisk engasjert Vesaas som (fore)greip grunnstemningar som låg i tida og som andre forfattarar også tematiserte. På denne måten er det noko Kafkask over Vesaas utan at Vesaas hadde lest Kafta sin litteratur, og han blir òg meir Beckettsk enn Beckett sjølv, forklarte Herbjørnsrud. Vidare teikna han opp liner som viste samanheng mellom Vesaas sin humanistiske haldning og den franske filosofen Jean Paul Sartres sin eksistensialistiske teori, sjølv om dei, som Herbjørnsrud understreka, ser ut til å vere radikalt ueinige i synet på kva form for dikting og diktarar som skulle engasjere seg og ta stilling politisk. I motsetnad til Vesaas skiller Sartre mellom poetar og prosaistar i så måte - ei haldning han etter Herbjørnsrud sin meining, adopterte av den franske diktaren Stèphane Mallarme.
Vesaas som feminist
I tillegg til diktinga kom Herbjørnsrud inn på Vesaas og forholdet til kona Halldis. -Tarjei Vesaas var feminst, hevda Herbjørnsrud. -Vesaas har sågar sjølv hevda at han var født feminist, fortsatte han, som ellers meinte at forutsetninga for å bli feminist er å ha eit godt forhold til mor si. Dette meinte Herbjørsnrud at diktinga til Vesaas viser at han hadde. Hna var også opptatt av at Halldis skulle dikte, så då vervet i skulestyret tok tid fra diktinga blei han så opprørt at han banna - noko han ikkje gjorde før eller seinare. I det heile fekk dei trettitals frammøtte på Kjernehuset teikna eit bilete av eit engasjert, godt og varmt menneske ”med dei tynnaste skosålane i sin forfattargenerasjon”.

Eldrid Lunden Vinnar av Halldis Moren Vesaas-prisen

Det var i forbindelse med Poetenes aften 29. november i Norli i Universitetsgaten Oslo at Eldrid Lunden fikk utdelt prisen.



Juryens uttalelse:
Årets Halldis Moren Vesaaspris tildeles en av våre fremste diktere, en lyriker som med stor autoritet og utrettelig engasjement har påvirket vår lesing av poesien, og våre litterære anskuelser gjennom 40 år – intet mindre.
For helt siden debuten i 1968 har hun vært i besittelse av et subtilt artikulert språk, og en klar og sval tilnærming til virkeligheten, diktene kan stundom være nærmest buddhistisk komprimerte, som hastige riss av erkjennelse, da kan de snakke slik:

Lengselen i avstanden
fortel oss kor nært
vårt eige sinn
alltid er

eller de kan avlese verden i veldige sveip, og da kan det hele settes igang slik:

Maurarane kunne meir enn å brodere i stein …

Skjebnefellesskap er nok et overordnet stikkord for lesningen av denne dikteren, fra den særegne feministiske åpningen, gjennom den utrettelige utviklingen av forfatterskapet der hun viser en påfallende vilje og evne til å aksentuere en skrift som stadig leter opp nye måter å favne virkeligheten, og frem til den imponerende fornyelsen i de senere bøkene: Uansett anslag og format er det alltid en sterk, personlig kraft tilstede i denne dikterens verk. Hun skriver vakkert, klokt og kresent. Hun tar i bruk og omformer tradisjonelle motiver og temaer med sin likefremme, fullkomment flytende stil.
Det er altså en stor poet, og et usedvanlig sterkt forfatterskap vi vil hedre i kveld. Hun har inspirert flere generasjoner lyrikere, og prosaister for den saks skyld, gjennom sitt virke ved forfatterstudiet ved høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun utnevnt til norges første professor i skrivekunst, samme år ble hun nominert til Nordisk Råds pris. Hun har mottatt flere priser, bl.a. Doblougprisen, Aschehougprisen, og Brages hederspris.
I år er det en glede å gi henne den gjeveste av alle, synes vi: i selveste jubileumsåret: Halldis Moren Vesaasprisen for 2007 går til Eldrid Lunden.

_______________________________________

Prisen tildeles årlig en lyrikar og/eller en gjendikter som gjennom et antall verker har markert seg i norsk poesi med en klar egen stemme og bidratt til poesiens prestisje i Norge. Prisen ble stiftet av Norlis bokhandel i 1995. Juryen består av en seksjonsleder fra Norli, en litterær direktør fra et forlag og daglig leder i Norsk Forfattersentrum.

Det er 11. gang Halldis Moren Vesaas-prisen blir delt ut. Tidligere vinner er blant annet Arvid Torgeir Lie.


Leonardos Øre gratulerer så mye!